Tradisjonsmatdagan

Vi er ferdig med årets Tradisjonsmatdager! I år fikk vi filmet maten og nedenfor finner du resultatet!

Her er et lite glimt av all den gode varme maten.

I tillegg kunne man få kjøpe ulike hjemmelagede produkter i Matkroken vår på Nordneskroa.

Tradisjonsmatdagan 2020

Til neste år arrangeres Tradisjonsmatdagene 24. og 25. oktober.
Neste års tema er viet lefsemangfoldet og andre lokale spesialiteter i distriktet!

Lefsebaking er en del av vår nasjonale kulturarv. Det finnes knapt noen bygd eller gård som ikke har sin egen lefse. Om det er lefse eller flatbrød som er den eldste form for brødmat i Norge vet knapt noen. Men havrelefsen hører til de eldste hverdagslefsene, er det ingen tvil om. 

Norge er et lefseland. Nordland har utviklet særdeles mange lefser, og har faktisk sin egen lefsekultur. Selv om lefsene er forskjellige har de mange fllestrekk. Noen er til hverdager og ble bakt i store mengder, mens andre ble bakt til høytid og fest. Bløting, smøring, bretting og lefsetilbehøret er en egen kunst.

Hvis det er noen som har gamle oppskrifter eller har noen matspesialiteter er det bare å ta kontakt med oss!

Velkommen til neste års matopplevelse!

Programmene fra 2011-2019

Nedenfor er alle programmene samlet fra de ulike arrangementene fra 2011 og fram til 2018. Her er et lite utdrag fra Saltdal kommune sitt program "Spaserstokken i Saltdal" fra 2013:

2013

I 2016 kunne vi dessverre ikke arrangere Tradisjonsmatdagan på grunn av en større ombygging av kjøkkenet på Nordneskroa. I stedet kunne vi tilby en buffét med et utvalg av de mest populære tradisjonsmatrettene gjennom de fem årene vi hadde til da arrangert disse dagene. 

«Tradisjonsmatdagan» har blitt et årlig arrangement med ulike temaer fra år til år:
 

Tradisjonsmatdagan 2019 - Kortreist mat
Tradisjonsmatdagan 2018 - "En hyllest til hele Norges matmor"
Tradisjonsmatdagan 2017 - "Juletradisjoner i Salten"
Tradisjonsmatdagan 2015 - "Mat fra krigens dager"
Tradisjonsmatdagan 2014 - "Med bl.a. Smak av 1814 - 200 års jubileum"
Tradisjonsmatdagan 2013 - "Gjestevisitt med lokale produsenter"
Tradisjonsmatdagan 2012 - "Lefser med fokus på møsbrømlefsa"
Tradisjonsmatdagan 2011 - "Retter som er i ferd med å bli glemt"

Siste finpuss

Tommy gjør de siste forberedelsene før gjestene kommer. Fra tradisjonsmatdagene i 2017.

Historikken

I forbindelse med avslutningen av et nasjonalt Kvernsteinsprosjekt som Saltdal kommune var med på i 2008-2010, ble ideen til «Tradisjonsmat-dagan» født. I Trøndelag er «Kjærring-kokardagen» et høydepunkt på det årlige markedet. Damene på gårdene besitter verdifull kunnskap om tradisjonsmat og på høstmarkedet får de anledning til å vise seg frem. Nedenfor er et bilde av elever som baker og steker flatbrød i eldhuset på Saltdal bygdetun.

Baking i eldhuset

Starten

I 2011 hadde vi en ide om å lage et arrangement med gamle mattradisjoner på Nordneskroa i forbindelse med «Den kulturelle spaserstokken». Idéen fra Trøndelag var god, men hvordan skulle vi få til å lage et matarrangement som var tilpasset vår bedrift?  Vi tok kontakt med den fremste damen i bygda som har drevet egen overnattings- og serveringsbedrift. Olaug Frantsen (90) er kjent for god tradisjonsmat og sine mange spesialiteter. Vi fikk tilegnet oss oppskrifter og ikke minst matkulturens tause kunnskap, den du ikke kan lese deg til! I oktober 2011 hadde vi vårt første arrangement med gamle mattradisjoner, som etter hvert fikk navnet «Tradisjonsmatdagan». 
2015

Arbeidskrevende

Å arrangere «Tradisjonsmatdagan» er svært arbeidskrevende, og det har gått med mange dugnadstimer, prøving og feiling ved testing og tolkning av oppskrifter m.m. Vi har også vært avhengig av gode hjelpere fra venstre: Anita Johansen, Wenche Annie Ruså Larsen og Berit Stolpen.

Gode hjelpere

I tillegg til de ansatte på Nordneskroa har også slekt og venner stilt opp. Også lokale produsenter har deltatt med sine produkter. Til tross for alt arbeidet som ligger bak så er gleden stor når vi hører om ulike historier knyttet til minner/følelser og ulike tradisjoner som blir delt med oss og som vi også lærer av. Da er alt arbeidet verdt dette. Det mest gledelige er at mange ungdommer er interessert i tradisjonsmat og det er gledelig med tanke på fremtiden.
Tommy og Nizvet

Fra venstre: Nizvet Dzinic og Tommy Edvardsen